Lake Titicaca

De to siste dagene ma jeg si har vaert hoydepunktet og over all forventning sa langt pa denne turen! Har vaert pa to dagers tur ut pa Titicacasjoen, dette inkluderte to besok pa "the floating island" vet nesten ikke hvordan jeg skal oversette det, men det er oyer bygget av siv som det faktisk bor folk pa. Opprinnelsen til dette var at en folkegruppe var noksa lei av Inca´enes og Collas agressive atferd og ville isolere seg fra dette. Slik har de na bodd i flere hundre ar og fremdeles er det folk som bor her fast i sine siv hytter og enkel kar, men noksa hard hverdag. Turismen preger oyene sa dette var ikke den beste delen av turen, men det er unikt og det finnes ikke maken andre steder i verden, sa det er morsomt a ha vaert der likevel.

Deretter gikk turen til Amantani, dette er en av oyene i Lake Titicaca, her skulle vi overnatte hos en lokal familie og jeg ble plassert sammen med en jente fra Argentina hos verdens skjonneste familie, det er jeg helt sikker pa:-) Deres gjestfrihet, tross enkle kar, litt sjenerte forste, men etterhvert viste det seg at de snakket spanske ogsa (egentlig har de et eget sprak) og datteren kunne tom litt engelsk. Vi fikk et stort fint rom, absolutt over mine forventninger. Her er det ikke elektrisitet og heller ikke dusj/bad, en helt enkel utedo med vann, men manuell "flusching" Her spiste vi lunsj og middag forste dagen, den ble servert i kjokkenet, hvor maten ble tilberedt over apen ild. I tillegg gikk vi opp pa en topp pa oya, 4200m, og sa pa solnedgangen over Titicacasjoen, som selvsagt var helt fantastisk. Pa kvelden kledde de oss opp i lokale drakter, det var en hvit bluse med fargerike blomster broderiere og to lag med skjort i forskjellige farger, du kan tro dette sa rimelig snalt ut med fjellsko:-) og ikke minst folte jeg meg som 100kg med alle mine egne klaer under.... Nede pa lokalet var det selvfolgelig dans, sa na har jeg fatt prove meg pa Amantanisk... folkedans ogsa. Dette var bare sa utrolig moro at jeg ma bare anbefale alle som skal pa disse kanter a prove dette, det kan ikke helt beskrives.

I dag var det opp kl 0530 for a se pa soloppgangen, da knelte mitt kamera og i stresset i gar morges hadde jeg ikke klart a fa med meg mitt ekstra batteri.... Men det er bare a risse den inn i hukommelsen, den var perfekt den med. Etter frokost som var kl 0700 og farvel til familien, var det av garde til neste oy, Taquile, denne var noe mer turistifisert og hadde tatt i mot turister lengere enn den oya vi bodde pa. Her gikk vi fra den ene enden av oya til den andre, stoppet opp og kikket litt i "sentrum" pa et market og i et galleri. Spiste god lunsj med fisk, trukket i Titicaca sjoen, for vi gikk ned (heldigvis....) over 500 trappetrinn til baten som ventet pa a ta oss tilbake til Puno, riktignok en rimelig slow battur pa over 3 timer, men det var fantastisk vaer og bare deilig a sitte ute i solen.

Na er det en natt til i Puno, for det er avreise til Cuszo i morgen, en dag tidligere enn planlagt. Skal reise med en sigthseeing buss, koster 3 ganger sa mye som vanlig buss... 90 soles, var ikke helt det jeg hadde tenkt, men siden jeg igjen var litt sent ute med a kjope billett, var det fullt pa de raskeste bussene som gikk direkte. Det ble dessverre ikke tid til La Paz og Copacabana (visstnok den orginale) denne gangen, men det far bli neste tur til Sor America:-)
Na stenger de pa internett cafeen sa jeg far vel komme meg herifra, ellers ma jeg kanskje sove her:-)
Adios!